spørsmål

1. Kva slags nye tankar, nye møter og nytt verdsbilete er det snakk om?

De nye tankene som kom under denne perioden var i hovedsak reformasjonen av kirken, og vitenskapsreformen. Dette satte store spørsmålstegn ved de kirkelige tradisjoner og bibelske «sannheter». Astronomi viste blant annet at det var sola som var i sentrum av vår galakse, ikke jorda, slik som bibelen påsto.

                Europa møtte ett nytt kontinent, Amerika, i denne perioden og boktrykkerkunsten ble
                oppfunnet. Verdensdelene knyttes sammen og ett nytt verdensbilde oppstod.

2. Kvifor kan det bli feil å bruke omgrepet «oppdagingar»?

I europeiske historiebøker leser vi om de store oppdagelsene, med fokus på oppdagelsen av Amerika med Christoffer Columbus. Det kan bli misledende å bruke ordet oppdagelser, fordi når Christoffer Columbus kom til Amerika var landet allerede bebodd, av urinnvånere.

3. Kva kjenneteiknar renessansen?

Renessanse betyr «gjenfødelse», og i stor grad var renessansen en gjenfødelse av Antikkens kunst og kultur. Det største kjennetegnet på renessansen var at mennesket ble satt i sentrum, hvor Gud tidligere hadde vert.

Amerika

Europas ekspansjon på 1500 tallet innebar okkupasjon eller «oppdagelse» av andre land. Europeerne opprettet kolonier rundt omkring i verden og etablerte med det nye handelsriker og sikret seg tilgang til råvarer.

Da europeerne, mest kjent var Christoffer Columbus, oppdaget Amerika, ble interessen stor for å overta landområdene og etablere egne kolonier i landet. Europeerne som gikk i land brakte med seg smitte fra sykdommer som var helt vanlige i Europa, som forkjølelse og kopper. Dette var sykdommer som de innfødte aldri hadde hatt kontakt med og ikke hadde noe immunforsvar mot. Dette fikk store konsekvenser. Millioner av indianere mistet livet og hele samfunn ble lagt øde, enten fordi alle var døde eller fordi det ikke var nok mennesker igjen til å dyrka jorda. I Mexico mistet mer enn ti millioner indianere livet i løpet av bare noen tiår. Man regner med at disse tallene er nokså like også for de andre landene i Amerika, uten at det finnes noen sikre kilder på dette. Dette gjorde det enklere for europeerne å overta landområdene, men førte også til at de måtte bygge opp samfunnet fra bunnen av.

Amerika var en ressurs for de europeiske landene både på grunn av alle varene som kom fra Amerika, men det ble også en plass man kunne flytte overfloden av befolkningen i Europa. De nye koloniene var lenge avhengig av forsyning fra moderlandene, og var derfor viktige markeder for varehandel i de europeiske landene.

Kilder til teksten:

http://sti.ndla.no/package/521?page=6

Ein plass eg likar og ønsker å reisa tilbake til er Nidri en by på øya Lefcada i Hellas

Eg har vore i Nidri to gonger tidlegare. Ein gong med heile familien og ein anna familie, og ei gong med foreldra mine og kjærasten. Det er ei lita øy i Hellas med nydeleg natur og flotte menneske. Hovudsakleg lev menneska på øya av turismen.  Eg har vore på øya midtsommars så det har vore varmt og mykje sol. Tida har blitt brukt på stranda og ved bassenget. Me har og leid båt nokken gonger og reist ut og bada og dykka. Kveldane har me vore i sentrum på de forskjellige resturangane, ein av favorittane har vore ein plass som heitar «no menu». Byen har ikkje nokke stort sentrum men nok resturangar til å kunne variera. Byen er liten og koselig og prega av familiar på ferie.  

Historie

Nomader er mennesker som flytter fra sted til sted uten en fast plass å bo. Noen gjør dette for å holde beite til dyrene mens andre for å selge varer. Et eksempel på nomader nå, kan være samer som reiser fra plass til plass, selv om ikke alle samer praktiserer dette lenger.

Embetsmenn var de som styrte i samfunnet, de utpektes av felleskapet dvs av borgere. Disse hadde mer makt enn vanlige borgere, men de var valgt demokratisk

Borgerene var de "vanlige folkene". De hadde rettigheter som borgere, de ble regnet som borgere dersom de eide jord. Bønder og handelsmenn er et eksempel på mennesker som regnes som borgere. Slaver regnes ikke som borgere og hadde heller ikke noen rettigheter slik som borgere hadde.

Retorikk

Etos er å prøve å overbevise noen ved hjelp av tillit og troverdighet. Det kan bygges opp etos ved yrke eller status i samfunnet. Man må stole på den som taler eller skriver dersom man skal overbevise ved hjelp av etos, og dersom man tidligere har gjort noe som viser at en ikke har troverdighet vil det være veldig vanskelig å bruke etos. For eksempel kan det være at to personer er anklaget for samme handling, det kan da ved hjelp av logos være lettere å tro på en advokat i forhold til en arbeidsledig. Dersom du holder en tale og skal bruke etos er kroppsspråket veldig viktig, dersom du skal være overbevisende ved bruk av status kan man ikke virke usikker, dette vil ødelegge budskapet ditt. Dersom man bruker etos må man stå rett i ryggen å være troverdig. På samme måte blir det dersom det er skriftlig, man må virke litt selvsikker og ikke usikker. Et annet eksempel kan være dersom du skal holde en tale for elever å snakke om fravær og fortelle hvilke fraværsregler som gjelder og hva som forventes, her kan det være lurt å bruke etos og forklare om forventninger og tidligere erfaringer og forklare at elvene er voksne nok til å ta ansvar og at læreren derfor stoler på elevene.

Appellformen logos er å overbevise noen ved fornuft og bruk av logiske argumenter. Logos bygges opp på kunnskap og fornuftige argumenter. Et eksempel på dette kan være «forskning viser». Ved bruk av denne appellformen vil mottaker se logikken og bli overbevist avsender bruker gode faktabaserte argumenter. Dette er det veldig vanlig for advokater å bruke. En advokat er avhengig av å forklare logisk hvorfor hans klient ikke har gjort det hun/han er anklaget for. Det er ikke effektivt å forsvare med at «klienten min er lege og ville ikke gjort noe sånn» her må man forklare hvorfor har ikke klienten gjort det, som for eksempel at han/hun var en annen plass eller ikke er i fysisk stand til å ha gjort det. Det er helt logisk eller ulogisk hva som har skjedd, det er rett og slett ingen tvil om hva som har skjedd. I en tale kan et eksempel være, en lærer som forklarer for elevene at de lærer bedre av å skrive for hånd enn å skrive på pc, her forklarer læreren at dette er bevist fra forskning. Her forklarer læreren at dette allerede er bevist av forskning og er rett og slett helt logisk. I logos er det også viktig at avsenderen er klar for motargumenter, slik at han kan beskytte sine påstander.

Patos er å spille på følelser. Her må man engasjere følelser hos mottaker, enten ved å si personlige ting om seg selv eller røre noe hos mottaker. Dette er veldig effektiv måte å overbevise noen på fordi det er lett å vekke empati hos mottaker dersom man spiller på følelser. Det finnes mange eksempler på empati brukt for å overbevise. Et eksempel kan være en jente som spør mor om å få lov å bli med noen venninner på hyttetur, mor sier nei. Datteren prøver seg på at alle andre får lov, hun blir den eneste som skal være hjemme den helgen og vil være helt alene og har ingen andre å vær med den helgen. Her prøver datteren å spille på følelsene til moren, ingen mødre vil vel at datteren skal sitte hjemme helt alene i helgen. Dette er et veldig dagligdags eksempel, men patos blir allikevel mye brukt i taler da er det er det mer vanlig å spille på en mer felles følelse. Det er også veldig vanlig å vise empati i en tale, som for eksempel å minnes døde. 

Kort om meg selv

Jeg heter Lene, er 18år og bor på Hommersåk. De siste 3årene har jeg brukt på å utdanne meg til hudpleier på Jåttå Vgs. Nå skal jeg gå vg4påbygg på Gand, slik at jeg har mulighet til å studere videre senere.

Utenom skole har jeg en ekstrajobb som renholder, jeg jobber også på  SFO i ferier ved behov. Fritiden min bruker jeg på venner, famile og kjæresten.

Dette er en fagblogg for fagene Norsk og Historie